Treskulpturer montert som kunstinstallasjon på berghyller i et skogholt i Hvitsten. Tittel : "Vi er alle en del av universet" Fundering over vår rolle i helheten - gjennom objekter formet av tre.

FORMEN er organisk og universell - den finnes overalt i vår verden, fra det mikroskopiske cellenivå til det enorme asteroidenivå – fra frø og sandkorn, til stein, tuer, røtter, berg, fjell og himmellegemer. TREET vokser ut fra et frø med denne organiske formen. Det strekker seg mot himmelen, vokser gjennom livet med de forutsetninger det har. Det er jordet, pustende og sansende som oss. Treet er brukt som symbol på menneskets vekst, kamp og liv opp gjennom kunsthistorien. Jeg leter meg frem til en kjerne inne i trestammen, slik jeg gjør med mennesker jeg møter. Kanskje er det essensen jeg søker. I det formgivende arbeidet og nærkontakten med treet, kjenner jeg på slektskapet mellom meg og det levende materialet – mellom meg og den universelle formen. Alt henger sammen og er i forbindelse. De aller minste byggesteinene i vårt univers ligner på de aller største, og vårt indre er forbundet med det ytre. Slik er også vi forbundet med naturen.

Arbeidet med disse formene i tre startet i 2014, på faglærerutdanningen ved OsloMet. Eksamensbesvarelsen ble publisert som artikkel i Estetisk Forum i 2014. Arbeidet har blitt med meg og utviklet seg til et livsprosjekt. For meg symboliserer det aller mest en søken etter vårt indre, våre minner, historier og fortellinger, og vår del i helheten. Jeg opplever at dette er noe som treffer folk. I det sanselige møtet med treskulpturene mine, berøringen og det visuelle, settes minner og refleksjoner i gang og folk samtaler om sitt forhold til både trær og kunst. Det rører ved noe dypt inne i oss, noe som jeg tror handler om vårt grunnleggende forhold til naturen.

Arbeidsprosess: Jeg henter stokker fra det lokale landskapet, fra skogs- og opprydningsarbeid, og lar dem tørke i verkstedet i ett til to år. Jeg legger dem på sagbukken, kjenner på dem og sager ut hovedformen med elektrisk motorsag. Jeg pusser dem med vinkelsliper, båndpussemaskin, og med sandpapir for hånd. Underveis oppdager jeg noe i treets egenart. Til slutt settes formene inn med linolje og bivoks for fremheving av struktur og mønster, og for beskyttelse og bevaring. Det er en spennende og givende prosess. Jeg må arbeide og observere gjennom flere lag for å finne formen som stemmer med akkurat denne delen av akkurat denne stokken. Den ferdige skulpturen gir meg en følelse av ro og undring, og at jeg har funnet noe spesielt og unikt i det innerste.